Ny arvelov trer i kraft fra årsskiftet

Regjeringen har i dag vedtatt å sette i kraft ny arvelov fra 1. januar 2021. De nye reglene gir en noe større frihet til å bestemme i testament og et bedre vern for barn fra tidligere forhold.

– Arveloven angår oss alle. Den nye loven gir oss moderne og oppdaterte regler i et språk som er enklere å forstå, sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H).

Ny arvelov viderefører barns rett til arv etter sine foreldre. To tredeler skal fordeles mellom barna, mens arvelater i utgangspunktet kan disponere over en tredel i testament. I de større boene har det til nå vært slik at hvert barn likevel ikke kan kreve mer enn 1 million hver i arv før testasjonsfriheten øker.

Dette taket heves i ny lov, slik at hvert barn kan kreve 15 G – ca. 1,5 millioner kroner – hver, men aldri mer enn sin andel av to tredeler av det far eller mor etterlater seg. Det gjøres ikke endringer i barnebarns rett til arv.

Samtidig øker friheten til å bestemme over verdifulle gjenstander i testament. Det såkalte kvalitative pliktdelsvernet fjernes i ny lov. Om arvelater etterlater seg en eiendom som overstiger arvingens del av arven, kan arvelater i testament fastsette at arvingen skal arve eiendommen mot å betale tilbake til boet den overstigende verdien.

Arveoppgjør som pågår før den nye loven trer kraft vil sluttføres etter dagens regler. Når den nye arveloven settes i kraft, oppheves arveloven fra 1972 og skifteloven fra 1930.

Arveloven i sin helhet (Lovdata)

1. Økt pliktdelsarv - grensen endres hvert år

I den nye sikres barn mer pliktdelsarv. Altså den delen av arven barna skal få uten at foreldrende kan testamentere den bort.

I dag er pliktdelsarven på 1 million pr barn. I den nye loven er pliktdelsarven satt til 15 G - Folketrygdens grunnbeløp. Det er i dag omtrent 1,5 millioner kroner.

Dette grunnbeløpet indeksreguleres 1. mai hvert år - så det vil øke hvert år.

Et eksempel: Her du to barn, og etterlater deg 8 millioner kroner, kan du i dag bestemme i testamentet ditt at barna kun skal få 1 million kroner hver, og fritt testamentere bort resten av arven på 6 millioner kroner.

Med nye regler skal barna ha pliktdelsarv på nærmere 1,5 millioner kroner hver. da kan du "bare" testamentere bort 5 millioner kroner.

Men NB: Der hvor det er satt opp testamentet, og den som har satt opp testamentet dør innen ett år etter at ny arvelov har tredd i kraft, skal de gamle reglene gjelde!

Da betyr at arvingen da får 1 million kroner. Dør vedkommende senere, vil den nye loven gjelde og testamentets begrensning vil bli tolket som 15 G, altså 1,5 millioner kroner i stedet for 1 million.

2. Samboere forskjellsbehandles fortsatt

Der arvelater etterlater seg både livsarvinger og en ektefelle, blir det ingen endringer.

Ektefellen vil fortsatt arve en firedel, og har krav på en minstearv på 4 G.

Men: Samboere uten felles barn får ingenting dersom den andre dør.

Samboere som har, har hatt eller venter barn sammen, har arverett etter hverandre. Arven utgjør også her 4 G, men kan begrenses og utvides ved testament.

Som i dag vil samboere få lov til å sitte i uskifte kun når samboerne har felles barn. Og det er bare samboerens felles bolig og innbo - samt fritidseiendom og bil man kan sitte i uskifte med.

3. Nye testamentsregler

Det finnes i dag flere krav som må oppfylles for at et testament skal være gyldig.

I den nye loven er det ikke lenger nødvendig å ha vitner tilstede samtidig – slik tilfellet har vært frem til nå.

Digital signatur er ikke tillatt i dag, og er det heller ikke i den nye loven. Men politikerne har varslet at dette er noe de kommer til å se nærmere på, så i fremtiden kan det endre seg.

4. Kan gi bort eiendom når man sitter i uskifte

I dag er det ikke lov for en som sitter i uskifte å gi bort fast eiendom. Dette totalforbudet endres i den nye loven.

Nå vil det være en regel om at man ikke kan gi bort gaver som står i misforhold til formuen i uskifteboet.

- Verdier på mellom 10-20 prosent av totalen vil være i faresonen. I praksis vil det være svært vanskelig å gi bort fast eiendom med mindre det er snakk om et meget stort bo og en relativt beskjeden hytte eller rimelig tomt.

5. Andre viktige endringer

Innsyn i økonomi: Arvinger vil fortsatt få innsyn i avdødes banktransaksjoner - begrenset til tre måneder tilbake i tid. Men innstillingen sier at det i noen få tilfeller vil kunne være behov for innsyn i transaksjonshistorikk som er eldre enn denne grensen for å kunne få til et effektivt og endelig arveoppgjør.

Gårder kan bli fritidsboliger: I tillegg blir det endringer i reglene rundt landbrukseiendommer som eies av dødsbo som slipper bo- og driveplikt, noe som igjen fører til at arvingene kan bruke gårdene som fritidsbolig.

Avslag på arv forsvinner: I dagens lov skilles det mellom avkall på fremtidig arv og avslag på arv etter arvefallet. Nå skal alt omtales som avkall på arv. Arv som det er gitt avkall på skal fordeles som om arvingen var død før arvelateren.

Kan testamentere bort pliktdelsarv - mot erstatning: I dag kan man ikke testamentere bort en gjenstand eller eiendom dersom den strider mot pliktdelsarven. Det vil bli mulig i den nye arveloven. Det betyr at en arving vil kunne få rett til en hytte, selv om hytta overstiger det arvingen egentlig skal ha, men det forutsetter at arvingen betaler det overskytende tilbake til dødsboet.

Enklere regler om avkorting: Reglene om avkorting av arv blir også endret og presisert. Arvelater kan ikke bestemme avkorting av en allerede gitt økonomisk verdi - slik den kan i dag. Det må altså være kjent for arvingen/mottaker når den mottar verdien at den vil bli avkortet senere. Da vil mottaker kunne takke nei til verdien dersom den ikke vil akseptere betingelsene.

Innlegg

Ny arvelov trer i kraft fra årsskiftet

Legg igjen en kommentar Avbryt svar