Spørsmål og svar

Så lenge man er samtykkekompetent, og dermed er i stand til å forstå hva disposisjonen innebærer (se punkt 2.2), vil vedkommende normalt kunne ivareta seg selv – enten uten andres hjelp eller ved å gi noen man har tillit til en alminnelig fullmakt. Ved alvorlig svekket helbred vil det likevel kunne være vanskelig. Dersom vedkommende, på et senere tidspunkt, blir vurdert å være ikke samtykkekompetent i ett eller flere forhold vil han/hun ikke lenger være i stand til å ta avgjørelser på området. Alminnelige fullmakter vil også falle bort dersom fullmaktsgivers helsetilstand gjør han/hun ute av stand til å kalle tilbake fullmakten. Når personen ikke kan treffe en eller flere avgjørelser selv, og heller ikke kan overlate det til andre gjennom en alminnelig fullmakt, vil det oppstå behov for vergemål med mindre personen har opprettet en fremtidsfullmakt. Fremtidsfullmakten må da fullt ut dekke fullmaktsgivers hjelpebehov.

Fullmaktsgiver må « evnen til å forstå fullmaktens betydning», jf. vergemålsloven § 79, jf. § 84. I sistnevnte vilkår ligger det at personen må være samtykkekompetent på opprettelsestidspunktet (se punkt 2.2). Så lenge fullmaktsgiver er samtykkekompetent står personen fritt til å trekke opprettede fullmakter tilbake eller opprette ny fremtidsfullmakt, jf. vergemålsloven § 89.

Utgangspunktet er selvbestemmelse – den enkelte står fritt til å bestemme og treffe avgjørelser for eget liv. Redusert helsetilstand, da gjerne sykdom som medfører svekkelse av kognitive evner (for eksempel demenssykdom), vil kunne påvirke en persons evne til å treffe slike beslutninger. Hvorvidt en person er samtykkekompetent eller ikke må vurderes konkret. En person kan være samtykkekompetent i et spørsmål, og samtidig vurderes å være ikke samtykkekompetent i et annet spørsmål som krever en mer sammensatt vurdering. Statsforvalteren legger normalt personens tilsynsleges/fastleges vurdering av hva personen er i stand til å ta stilling til til grunn. Ved vurderingen av samtykkekompetanse vil følgende være avgjørende:

• evne til å uttrykke valg
• evne til å forstå informasjon som er relevant for en avgjørelse
• evne til å forstå konsekvenser av et valg
• evne til å resonnere og avveie alternativer

For at en person skal kunne være fullmektig etter en fremtidsfullmakt må vedkommende «ha fylt 18 år» på tidspunktet fremtidsfullmakten skal benyttes og personen kan ikke «være satt under vergemål», jf. vergemålsloven § 79. Hvis fullmektigen selv har verge vil vedkommende gjerne ikke ha nødvendig kapasitet til å ivareta fullmaktsgiver. Det kan derfor være hensiktsmessig å utpeke en fullmektig som kan tre inn dersom den foretrukne fullmektigen blir forhindret fra å ivareta fullmaktsgiver. Fullmektigen må være én eller flere bestemte (fysiske) personer. Det innebærer at man for eksempel ikke kan utpeke et advokatfirma.Dersom Statsforvalteren ikke mottar helseopplysninger om fullmaktsgivers samtykkekompetanse på opprettelsestidspunktet må det påregnes lengre saksbehandlingstid.

2.4.1 En fremtidsfullmakt må være skriftlig
2.4.2 Fremtidsfullmakten skal undertegnes av «to vitner som fullmaktsgiveren har godtatt», jf. vergemålsloven § 81 første ledd. Det stilles i tillegg følgende krav til vitnene:

• Vitnene må ha fylt 18 år.
• Vitnene må forstå betydningen av å undertegne
• Fullmektigen, fullmektigens ektefelle, samboer, foreldre, barn og barnebarn kan ikke undertegne som vitne, jf. vergemålsloven § 81 andre ledd. På bakgrunn av alminnelige habilitetsbetraktninger bør det heller ikke velges vitner som kan ha en egeninteresse i at det opprettes en fremtidsfullmakt med det aktuelle innhold. Det vil eksempelvis være tilfelle dersom et eller begge vitnene vil kunne motta gaver/arveforskudd etter fremtidsfullmakten.
• Det er ikke nok at vitnene har undertegnet dokumentet. Det stilles også krav om at fullmaktsgiver skal undertegne fullmakten alternativt vedkjenne seg sin underskrift mens vitnene er til stede. Vitnenes underskrift skal påføres mens fullmaktsgiver er til stede og dette skal gjøres etter fullmaktsgivers ønske (se også punkt 3.1.2).

Statsforvalteren gjør oppmerksom på at vitner ikke skal undertegne på bakgrunn av at fullmaktsgiver på et tidligere tidspunkt har gitt uttrykk for at han/hun ønsket å opprette en fremtidsfullmakt.

Fullmaktsgiver har stor grad av frihet når det gjelder hva fremtidsfullmakten skal omfatte. Den kan omfatte både økonomiske og personlige interesser eller den kan begrenses til nærmere angitte forhold for eksempel salg av bolig og betaling av regninger, jf. vergemålsloven § 80. En fremtidsfullmakt kan også omfatte rettigheter som nærstående har etter helselovgivningen, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 1-3. Det er imidlertid ikke anledning til å gi fullmektigen rettigheter vedkommende ikke ville hatt som nærstående på dette området. Dersom fullmaktsgiver ønsker hjelp og veiledning for at fremtidsfullmakten i størst mulig grad skal dekke fullmaktsgivers behov i fremtiden anbefaler vi at man kontakter en Egen fremtid AS.

3.3.1 Salg av fast eiendom/borettslagsandel: Dersom fremtidsfullmakten omfatter salg av eiendom krever Statens Kartverk at eiendommen er tilstrekkelig identifisert. Fullmaktsgiver bør derfor angi hvilken/hvilke eiendommer fullmektigen kan selge. Fast eiendom identifiseres med gårdsnummer, bruksnummer (eventuelt også seksjonsnummer) og hvilken kommune eiendommen faller inn under. Borettslagsleiligheter identifiseres ved at andelsnummer, navnet på borettslaget, og borettslagets organisasjonsnummer fremgår av fremtidsfullmakten.

3.3.2 Inhabilitet: En fullmektig kan i utgangspunktet ikke ivareta fullmaktsgivers interesser i spørsmål hvor fullmektigen er inhabil. Fullmektigen er inhabil dersom han/hun har, eller kan ha, en egen interesse i saken. Det oppnevnes da en verge til å håndtere de problemstillingene hvor fullmektigen har en slik interesse, jf. vergemålsloven § 86 og § 91. Det kan for eksempel bli aktuelt dersom fullmektigen eller hans/hennes familie ønsker å kjøpe fullmaktsgivers eiendom. Et annet eksempel vil være utdeling av forskudd på arv eller større gaver til fullmektigen eller fullmektigens familie.

Fullmaktsgiver kan likevel bestemme at fullmektigen også skal kunne representere fullmaktsgiver i slike spørsmål, jf. vergemålsloven § 86 første ledd og § 87. Det må da gå klart frem av fremtidsfullmakten hva fullmektigen kan gjøre på fullmaktsgivers vegne, og hvilke begrensninger som gjelder. Alternativt kan det følge av fremtidsfullmakten at en annen fullmektig skal kunne tre inn og treffe beslutninger i slike spørsmål.

Fullmektigen kan, til tross for interessekonflikt, dekke egne nødvendige utgifter i tilknytning til oppdraget som fullmektig. Det samme gjelder utbetaling av et passende vederlag for arbeidet som fullmektig og utdeling av vanlige gaver til bursdager og lignende, jf. vergemålsloven § 87 og § 88.

En fullmektig kan ikke gis kompetanse til «å stemme ved valg, inngå ekteskap, erkjenne farskap, samtykke til donasjon av organer, opprette eller tilbakekalle testament eller samtykke til tvang og kompetansen i andre særlig personlige forhold uten særskilt hjemmel i lov», jf. vergemålsloven § 80 tredje ledd. Fremtidsfullmakten kan ikke omfatte flere rettigheter enn det en nærstående er gitt etter helselovgivningen.

Nei, det eksisterer ingen registreringsordning for fremtidsfullmakter. Fremtidsfullmakten sendes først til Statsforvalteren når fremtidsfullmakten har trådt i kraft (se punkt 5.2 og 5.3).

4.2.1 Det eksisterer per nå ingen oppbevaringsløsning for fremtidsfullmakter slik man har for testamenter.

4.2.2 Statsforvalteren anbefaler at fullmaktsgiver oppbevarer fremtidsfullmakten forsvarlig for eksempel i en bankboks, safe eller lignende og at dette gjøres i samråd med fullmektigen. For fullmaktsgivere som har få nære pårørende kan det også være hensiktsmessig å informere fastlege.

Forutsatt at fremtidsfullmakten oppfyller formkravene (se punkt 2) og fullmaktsgiver kunne opprette fremtidsfullmakt på opprettelsestidspunktet (punkt 2.1 og 2.2), vil fremtidsfullmakten være gyldig uavhengig av Statsforvalteren stadfesting av ikrafttredelse. Stadfesting vil imidlertid være av bevismessig betydning ved at det kan gjøre det lettere for fullmektigen å representere fullmaktsgiver overfor tredjepersoner. Dersom Statsforvalteren stadfester ikrafttredelsen vil fullmektigen motta en attest som kan vises frem når vedkommende ivaretar fullmaktsgiver. Attesten vil også tinglyses/registreres i aktuelle registre før dokumentet sendes til fullmektigen.

En fremtidsfullmakt trer i kraft når fullmaktsgiver «på grunn av sinnslidelse, herunder demens, eller alvorlig svekket helbred ikke lenger er i stand til å ivareta sine interesser» i forhold som er omfattet av fremtidsfullmakten, jf. vergemålsloven § 78. Så lenge fullmaktsgiver er samtykkekompetent (se punkt 2.2) vil vedkommende normalt kunne ivareta sine interesser gjennom en alminnelig fullmakt, og fullmakten vil først tre i kraft på et senere tidspunkt. Dersom fullmektigen er usikker på om fremtidsfullmakten har trådt i kraft eller ikke, kan Statsforvalteren kontaktes for veiledning og vedkommendes fastlege/behandlende lege/tilsynslege kontaktes for vurdering av fullmaktsgivers samtykkekompetanse.

Statsforvalteren kan først stadfeste en fremtidsfullmakt når fullmakten har trådt i kraft (se punkt 5.2). Tilsvarende gjelder for vedvarende fremtidsfullmakter. Fullmakten vil kunne benyttes som alminnelig fullmakt frem til fullmaktsgiver oppfyller tilstandskravet (punkt 5.2) og fremtidsfullmakten kan stadfestes som fremtidsfullmakt.

Det er i utgangspunktet valgfritt om man ønsker at fremtidsfullmaktens ikrafttredelse skal stadfestes eller ikke, jf. vergemålsloven § 84 første ledd hvor det fremgår at «Fylkesmannen om å stadfeste ikrafttredelsen». Statsforvalteren ønsker imidlertid å gjøre oppmerksom på at Statens Kartverk per dags dato krever at Statsforvalteren har stadfestet fremtidsfullmaktens ikrafttredelse ved overdragelse av fullmaktsgivers eiendom, det samme gjelder de fleste banker. Det bør i så tilfelle søkes om dette i god tid for å unngå at salgsprosessen stopper opp i påvente av Statsforvalterens saksbehandling.

For at Statsforvalteren skal kunne ta stilling til hvorvidt fremtidsfullmakten kan stadfestes eller ikke må følgende sendes inn:

• Fremtidsfullmakten i original
• Utfylt søknadsskjema
• Dokumentasjon på at fullmaktsgivers nærmeste pårørende er varslet om fremtidsfullmaktens innhold og ikrafttredelse. Denne dokumentasjonen skal være signert av de pårørende og sendes inn sammen med søknadsskjemaet.
• Legeerklæring hvor det tas stilling til:

1. Fullmaktsgivers diagnose(-r) (aktuelle diagnoser fremgår av punkt 5.2)
2. Fullmaktsgivers evne til å ivareta egne interesser i økonomiske- og personlige forhold
3. Om en eventuell manglende evne til å ivareta egne interesser har sammenheng med vedkommendes diagnose.
4. Vurdering av fullmaktsgivers samtykkekompetanse når det gjelder personlige (herunder representasjon overfor offentlig myndighet) og økonomiske interesser (punkt 2.2)

• Statsforvalteren ber i tillegg om at fullmektigen sørger for at lege oversender, legeerklæring/journalopplysninger som gir Statsforvalteren informasjon om fullmaktsgivers samtykkekompetanse (se punkt 2.2) på tidspunktet da fremtidsfullmakten ble opprettet. Dette er særlig viktig hvor fullmaktsgiver opprettet fremtidsfullmakten forholdsvis kort tid før den trer i kraft eller hvor fullmaktsgiver hadde en begynnende kognitiv svikt på opprettelsestidspunktet.

En fremtidsfullmakt gir Statsforvalteren mindre kontroll med at vervet utføres i tråd med fullmaktsgivers forutsetninger og interesser. Det er derfor viktig å sikre at vedkommende hadde nødvendig mental kapasitet da fremtidsfullmakten ble opprettet slik at fullmakten gir uttrykk for fullmaktsgivers overveide vilje.

Å gi en fremtidsfullmakt til en betrodd person kan være et alternativ til å få oppnevnt en verge i fremtiden. En vanlig fremtidsfullmakt inngås nå, men trer først i kraft dersom fullmaktsgiveren en gang i fremtiden skulle bli sinnslidende, dement eller av andre grunner ikke er i stand til å ta vare på sine egne interesser. Slike fremtidsfullmakter må stadfestes av Statsforvalteren før de kan brukes ved tinglysing. En annen variant er såkalte ”vedvarende fremtidsfullmakter” som trer i kraft med en gang og fortsetter å gjelde inn i fremtiden også etter at fullmaktsgiveren har mistet sin handleevne. Slike fullmakter kan brukes som vanlige fullmakter ved tinglysing og trenger ikke stadfestelse fra Statsforvalteren før fullmaktsgiver ikke lenger er i stand til å trekke fullmakten tilbake. Fremtidsfullmakter må ikke forveksles med legalfullmakt til nærstående, som brukes for å hjelpe til med dagligdagse praktiske og økonomiske gjøremål. Legalfullmakt utledes direkte av loven og kan ikke brukes ved tinglysing.